Tilbake  til  startsiden       

Kilder: Denne oversikten bygger på opplysnigner fra familien selv, fra boken Arendal Byes Historie, notat fra Kristian Ellefsen (sønn av Kristoffer Ellefsen), Kystverket, opplysninger fra historieforsker Gunnar Molden, folketellingen av 1865 (Digitalarkivet) og protokoller og kirkebøker i Statsarkivet i Kristiansand.

I Statsarkivet i Kristiansand finnes gamle protokoller som dokumenterer en lang rekke forskjellige eierskap på Jøsøen - Giøsøen - tilbake til 1600-tallet. Under et rettsmøte på Strengereid ting den 29. juli 1697 (avholdt i Næskilen i Anders Nielssøns hus, i vår slekt på Anderssen-siden faktisk - se stamtavlen) dokumenterer en protokollutskrift at en viss Mogens Jens Lofstad med fynd og klem og mange svulstige ord testamenterer sin datter Karen Mogensdatter "Een Øe kaldes Jøsøen, med Een liden holme der hoes kaldis Lille Jøsøen ...udi Tromøe Sogen...".

Flere eiere, panthavere og beboere av mindre eiendommer er registrert utover 1700-tallet gjennom pantsettelser, salg og "lovformelige skifter", blant andre beboeren Liøde Olsøn Giøsøen og hans familie.

Første eier og beboer i Herlofson-slekten:

Dokumentene viser at det ble etablert en større eiendom på Gjessøya allerede tidlig på 1700-tallet, og at Herlofson-slekten bodde på Gjessøya før Ellefsen-slekten. I 1727 "haver Mad. Johanne Margrethe Jersin" - enke etter "salige Raadmand Niemands solgt sine tilhørige Huuse udi Giøsøen bestaaende til Herlov Rasmussen for den Summa 350 Rdr" (riksdaler). Det forholdsvis store beløpet (mange ganger større enn for de andre eiendommene som blir omsatt) kan bety at det store huset vi senere hører om allerede var bygget og tilhørte Madame og Raadmand Niemand, eller eventuelt ble (ut)bygget av Herlov Rasmussen. Herlov Rasmussen solgte eiendommen - hvor han selv bodde: "hans iboende huuse" - i 1736 (ni år etter denne overtagelsen) til Ellefsen-familien - nærmere bestemt Hilleborgs mor Ellen - for 500 riksdaler. (Navnene Herlov og Rasmus og Herlovson og Rasmussen går igjen i Herlofson-slekten på den tiden.)

(En verdistigning fra 350 til 500 riksdaler på ni år kan ha hatt mange grunner. Men nettopp rundt 1736 kan Gjessøya ha økt sin verdi som ankringsplass på den viktige Mærdø havn, noe som kan ha hatt en sammenheng med dette kjøpet. En kongelig forordning av 16. september 1735 om kjøpsteder og havnefogder, påla også utsettelse av fortøyningsringer og opprettet faste avgifter - "ringpenger" - som grunneierne kunne kreve av seilskutene. I 1736 fantes det seks slike ringer på Merdø, tre av dem er bevart. En slik fortøyningsring - som de to på Ringskjær - kunne ifølge historisk materiale visstnok representere "en hel årslønn". Hilleborgs mor Ellen var enke etter den velstående rederen og trelasthandleren Søren Pedersen i Arendal som igjen var sønn av den første Peder Ellefsen. Hun hadde overtatt mannens blomstrende forretning som reder, trelasthandler og eiendomsbesitter i 1728.)

 I Arendal Byes Historie kan leses følgende:
"Hilleborgs anden Mand, Christian Toldorph, der først var Skipper, derpaa Kjøbmand i Arendal, hvor han boede paa Tyholmen og havde Krambod ved Batteriet, nedsatte sig senere som Skibsproviantør paa Gjesøen. I 1761 meddeltes han kgl. Bevilling til at forsyne Landets egne saavelsom fremmede, "der paa Havnen" indommede skibe med Øl, Brød og andre Ting af Landets egne Produkter og Varer. Samme Aar ble denne Bevilling udvidet til ogsaa at gjælde Proviantering af Skibe paa Merdø, Sandvigen og Rævesand. Af forefundne Regninger kan man se, at Toldorph bl.a. til Vinkællerne i Arendal har indsendt Tobaksblade for at lade disse omarbeide til Kardus- og Skraatobak.

Ifølge de i Slægten opbevarede Traditioner skal Toldorph have ført et meget indgetogent (tilbaketrukket) Liv paa Gjesøen og sysselsat sig med astronomiske Observationer. Han siges ogsaa at have eiet et temmeligt stort Bibliotek, og i sit private Arbeidsværelse havde han oppstillet et Menneske-Skelet. 

I boken "Slaveskipet Fredensborg" skriver forfattern Leif Svalesen om Toldorph at "Han bor på Gjessøya og er mekler på Merdø havn."  

Les mer om Christian Toldorph og Hilleborg her
 

(Margrethe var en "dobbelt" Ellefsen, både datter av Peder Ellefsen med Egelands Jernverk (E3 i stamtavlen), og enke etter sin fetter Ellef Thomas Hansen, som var sønn av Hans Ellefsen (E2). 

Major Holfeldt ble gjennom ekteskapet med Margrethe stefar til hennes sønn Peder Ellefsen (G.2 i stamtavlen, nr.2 av 13 barn.)

Mye tyder på at Margrethes sønn og svigerdatter, Marie de Fine og Peder Ellefsen bosatte seg på Gjessøya (Gjesøen) i 1796/97, etter Peder Ellefsens fengselsopphold under etterforskningen av "Sølvbriggen". Man finner imidlertid verken dem eller noen andre registrert som fastboende på Gjessøya ved folketellingen i 1801, men kirkebøkene viser at deres tre første barn (født mellom 1788 og 1795) ble døpt i Risør der de først bodde, mens de tre yngste (født mellom 1797 og 1804) ble døpt i Tromøy Kirke.

Holfeldt døde i 1801, og enken Margrethe tinglyser en leie-kontrakt til sin sønn Peder Ellefsen i august 1803. Etter Peder Ellefsens tidlige død i 1807 "bortfæstedes" eiendommen til Peders kone Marie de Fine Fasting Ellefsen. (Dette ser ut til å ha vært en leiekontrakt på livstid. Margrethe hadde selv i likhet med svigerdatteren blitt enke i samme alder, også hun med barn helt ned i 3-årsalderen.)

Man har tidligere trodd at Peder Ellefsen flyktet til utlandet etter affæren med "Sølvbriggen". Nyere forskning (av historiker Gunnar Molden) viser imidlertid at Peder Ellefsen forsatte å seile som skipper i utenriksfart frem til han døde (38 år gammel) i havnebyen Marazion i Cornwall i 1807. Han var bl.a. registrert med skip i Arendals tollbøker.

Marie og Peder fikk tydeligvis ti år sammen på Gjessøya og bodde i det store huset etter Toldorph som sto mellom der de to våningshusene står i dag. Da Marie ble enke i 1807 hadde hun seks barn hvorav den minste var 3 år, Ellef Thomas var 10 år og de eldste døtrene var 15 og 19 år. Av disse døtrene giftet den eldste Margrethe seg med toldbetjent Parnemann i Langesund, mens Ellefine giftet seg med skipsfører Mads Chr. Langaard i Lillesand (de ble foreldre til de berømte brødrene Mads Ellef Langaard som bl.a. startet Frydenlunds Bryggeri, og Conrad Christian Parnemann Langaard som grunnla Conrad Langaard Tobakfabriker). En tredje datter Thomine emigrerte med sin mann til Texas.

Sønnen Ellef Thomas Ellefsen(H.4 i stamtavlen,) - som altså var født og oppvokst på Gjessøya - ble fast los på Gjessøya 23 år gammel og hadde denne stillingen fra 1820 til 1870. Han bodde med sin kone Kristine Elisabeth og sin mor Marie (de Fine Fasting Ellefsen) og etterhvert 5 barn i det gamle huset etter Toldorph som senere ble revet. (Dette huset skal vistnok ha lignet mye på "Eventyrhuset" i Revesand, som ble bygget i 1590-årene og tilhørte Groos-familien).

Moren Marie de Fine hadde tydeligvis leiekontrakt på øya på livstid, og bodde der til hun døde 87 år gammel i 1852. Etter hennes død blir det hennes sønnesønner - altså Ellef Thomas sine to sønner - som får kjøpe øya av arvingene til major Holfeldt.)

Ellef Thomas hadde to sønner og tre døtre (Marie, Petter, Georg, Johanne og Margrethe.) I Arendal Byes Historie kan leses følgende: 

Gjessøya var da eid av brødrene Peder og Georg Ellefsen, men Petter byttet etterhvert (etter 1865) bort sin halvdel med sin storesøster Marie, som var gift på Skilsøy med Gunder (Gunnar) Marthinius Halvorsen.

Husene (i hvert fall tante Marthas) ble bygget i 1858, og det gamle, store huset som hadde ligget mellom disse to, ble revet - sannsynligvis samtidig.

Ifølge folketellingen av 1865 var det tre familier fordelt på to bruksnummer på øya ved denne tellingen;

nemlig Petter Ellefsen (43, skipper/jordeier) med konen Kristine (33) og datteren Jørgine (6) i gårdsnummer 294 a,

og Georg Ellefsen (38, skipper/jordeier) med konen Torine (41), datteren Ellisebet (13) og sønnen Kristoffer (4)
og deres far
Ellef Thomas Ellefsen (68, los) med konen Kristine Ellisebet (66) i gårdsnummer 294 b.

Ellef Thomas Ellefsen døde i 1877. 

(Dessuten bodde det tjenestefolk på øya. Ellefsens hadde gitt en liten tomt lenger ute på øya til sin tjenestejente Serine Hoveodden da hun giftet seg ("Serines have"). Ved folketellingen i 1865 bor hun (50) på øya med sønnen Petter Jakob (20) og en "losjerende" ved navn Peder Olsen (53).

A: Den ene delen a) - Petter Ellefsen - Martha's hus

Georg Ellefsen
(I.3 i stamtavlen) bygget det som vi i dag benevner som Alices hus og overførte dette til sønnen 
Kristoffer Ellefsen (K.2 i stamtavlen) hvis kone ikke ville bo på øya, så han solgte huset til 
Åse Olsen fra Landås (som tjente hos Halvorsen). Senere ble dette solgt til 
Olsen Bakke og Sigurd Herlofsen, og endelig til
Severin Martin Anderssen (som da eide øya med begge husene.)

"Peter overtok det gamle huset på øya, mens Georg bygget nytt hus der. Peter byttet siden sin del med sin søster Marie Halvorsen med hennes hus på Sjeldsøen (Skilsø) Min far, Christopher Ellefsen, overtok en halvpart av øya etter sin far, Georg Ellefsen, men solgte det siden (via..via..?) til Martin Andersen som var gift med Tomine Halvorsen.", skriver Kristian Ellefsen. 

*) "matrasjonering og tvangsdyrking": Sitat tante Ellen i et intervju i et ukeblad fra 1939.

Ellen og Marthas bror Gunnar overtok det andre huset sammen med sin kone Alvilde. Hennes niese Alice har senere arvet dette huset.

Martin (Severin Martin Anderssen) arvet Gjessøya etter tante Ellen i 1980.