Gjessøya.no
Stamtavle over Anderssen-slekten
og Ellefsen-slekten

 

Tilbake til startsiden

Linker til bakgrunnsstoff finnes i teksten nedenfor.    

 
Fra tante Marthas (og Hans' og Alberts) slektsledd/generasjon kan vi følge to slektsrekker tilbake til 1600-tallet gjennom åtte generasjoner på farssiden - Anderssen-slekten - og ni generasjoner på morsiden - Ellefsen-slekten. Eller sagt på en annen måte: Ved årtusenskiftet kunne vi følge to slektsrekker som har holdt seg i det samme distriktet i flere hundre år, Anderssen-slekten minst 350 år og Ellefsen-slekten 400 år. Den gang var Norges befolkning ca 450 000. Materialet om Anderssen-familien har vi fått overlevert muntlig og skriftlig gjennom årene fra tante Martha og tante Ellen og bestefedrene Hans og Albert, mens Ellefsen-slektens stamtavle finnes i bokform utgitt i 1898. Ellefsen-slekten eide Gjessøya, som kom inn i Anderssen-slekten gjennom tante Marthas mor Tomma. Andre slektsrekker bakover får vi dessverre ikke med her da vi mangler dokumentasjon.

Den aller yngste generasjonen som leker i strandkanten på Gjessøya i dag, kan m.a.o. følge disse to slektsrekkene tilbake hele 13 -14 generasjoner til en øy knapt en kilometer unna, nemlig Havsøya sydvest i havgapet, og til Næskilen (ca. Eydehavn) som ligger noen kilometer i østlig retning, og som den gang var en viktig utskipningshavn for jernmalm fra Nes Jernverk.

Både Merdø, Havsøya, Sandvigen og Revesand var viktige uthavner og knutepunkter for seilskipsfarten og trelasthandelen fra 15/1600-tallet, lenge før Arendal vokste frem som sjøfarts- og handelssenter og fikk bystatus i 1723.

Gjennom Anderssen-slektsrekken kan vi følge våre forfedre gjennom norsk sjøfarts- og kysthistorie, via Rævesand, Rægevig og Næskilen til "innvandrere" fra unionslandet Danmark. Anderssen-slekten hadde sitt virke knyttet til sjøen som sjøfolk av alle slag, fra purunge førstereisgutter og matroser til styrmenn, skippere, partsredere osv. Sjømannsyrkene ble ofte kombinert med gårdsarbeid i land, og Gjessøya var typisk på den måten, med et småbruk som ble drevet av kvinner og barn mens karfolka var til sjøs.

Ellefsen-slekten i Arendal og Risør var opprinnelig fra Havsøya og var et mektig handels-, trelast-, industri- og sjøfartsdynasti på 1600/1700-tallet og stamfedre til atskillige Arendalsfamilier.

Så nært knyttet til sjøen og sjøfarten har livsbetingelsene hatt direkte sammenheng med oppgangs- og nedgangstider, med kriger, internasjonal politikk, konflikter og konjunkturer. Ikke minst gjelder dette oppsvinget under den store trelast-eksporten på 1600/1700-tallet og Arendals gullalder som seilskuteby rundt 1850, mens handels-blokkadene i Napoleonstiden ("Terje Vigen-tiden") og under 1.verdenskrig skapte svært vanskelige vilkår for skipsfarten og for folk på Sørlandet. Sjøfartsyrkene brakte folk i kontakt med andre land og kulturer, og merkelig nok var den franske revolusjon en indirekte årsak til at tante Marthas tippoldeforeldre i det hele tatt bosatte seg på Gjessøya.

Ellefsen-slekten har bodd på Gjessøya siden midt på 1700-tallet. Vi nedstammer direkte fra Peder og Marie Ellefsen som bosatte seg der ca. 1796. Anderssen-familien kom til Gjessøya da tante Marthas far Severin Martin Andersen fra Revesand giftet seg med Tomma (Thomine Margrethe.) Hun tilhørte Ellefsen-slekten på sin morsside, var født og oppvokst på Gjessøya, og overtok øya etter sine foreldre. 

Anderssen slekten leses loddrett  herfra:

SLEKTENE RØER, MEYDEL
OG ANDERSEN:

 


Ellefsen-slekten leses loddrett herfra:

DEN HAFSØSKE ELLER ELLEFSENSKE
SLEKT:

  (Dette huset fra 1600-tallet er flyttet fra Næskilen, ca Eydehavn, til Rægevig vest for Revesand.)  
1600-tallet på Næs eie - Næskilen:

Vertshusholder Anders Nilsen Næskil på Næs eie og hustru Birgitte Thomasdatter

har datteren
Dorthe Andersdatter som gifter seg med skipper John Nilsen Næskil på Østre Mørefjæreie.

(Anders Nielssens vertshus i Næskilen må ha vært et viktig samlingssted, for blant rettsmøtene på Strengereid ting ble i hvert fall et av møtene avholdt i hans hus, nemlig den 29. juli 1697, hvor en overdragelse av nettopp Gjessøya - Jøsøen - ble protokollført. Rettsmøtet blir holdt hos enken Birgitte. Se Gjessøyas historie.)

 

 

 Hafsøya sydvest for Mærdø: 

 Gunleg eller Gullich Ellefsen Hafsøen,(A) 
(f. ca. 1570, d. ca. 1640). (Tiltalt for ulovlig handel på Havsøen uten borgerbrev, spekulasjoner om kaper-inntekter.)

Sønn:
Eiluf Gunlegsen Hafsøen, (B) (f. - d. 1670),
("eide 2 Skibe og drev Trælasthandel". "Efterlot sig en ikke ubetydelig formue" på Havsøen, bl.a. 22 Fjærdyner og 8 dundyner).
Deres datter
Maren Johnsdatter gifter seg i 1712 med dansken Lars Nielsen Røhr, født ved Helsingør på Sjælland.

(John Nilsen Næskil hadde flere døtre - Klikk her - se bunnen av siden. Hans andre datter Aasille Johnsdatter var nemlig gift med Anders Andersen Dedekam (som deretter som enkemann ble gift med Cathr. Elisabeth Ellefsen - Hilleborgs lillesøster.) Deres datter Dorthe Andersdatter Dedekam var gift med Thomas Ellefsen, (E1) bror av Hans Ellefsen (E2). Her ser vi tidligere ekteskaplige forbindelser mellom slektene.)

Sønn:
Thomas Ellefsen (C2) (f. 1639, d. 1694),
(selvbiografi fra 1689: "..Maatte efter Aller høiest kongelig befaling fløte til Christiansand". Fikk senere flytte tilbake til Arendal, ref. politisk kamp om bystatus.)
Sønn:
Ellef Thomassen (D1) (f.1677, d.1725),
(etterlot seg "Legat til Syge og Sengeliggende gamle i Arendal at uddeles hver Julaften".)
Sønn:
Hans Ellefsen (E2) (f.1706, d.1772) gift med Dorthea Isaachsdatter Falk (f.1705, d. 1770)



Deres sønn
Anders Larsen Røhr (skipsreder, f.1721, d.29/12/1795), gift den 14/12/1759 med Sofie Catrine Meydel, (født i Helleland, (Egersund?) d.23/7/1812,) datter av prost Søren Meydel og Sofie Quisling. Disse fikk fire barn.
(Man ser av skifteprotokoller at Anders Larsen Røhr overtok farens hus på fergeplassen i Næskilen i 1757, hvor Anders dør som skipsreder i 1795. Næskilen er omtrent der industristedet Eydehavn ble bygget.)

 

 

 Deres sønn
Ellef Thomas Hansen (F1) f.1742, d.1786) ble "gift med sitt rige og smukke søskenbarn" Margrethe Pedersdatter Ellefsen, (f. i Oster-Riisør 1747, d.i Arendal 1812). De hadde 13 barn.
("Han var Kjøbmand, mægtig og rig og meget afholdt. Han eiede og boede på den holme i Arendal, hvor nu Toldboden og Konsul Morten Michael Kallevigs Hus staar. Dette Hus eiedes først af hans Fader, Hans Ellefsen.." )
Etter at hun ble enke, giftet Margrethe seg med Major og Bataillonskommandeur Christopher Heinrich von Holfeldt, som kjøpte Gjessøya i april 1796.

Deres sønn
Severin Meydel Røhr (f.7/4/1775 i Næskil, d. 16/10/1865 i Rægevig)
var skipper og gift med Hanne Baldine Dahl (15/1/1778-30/12/1829), datter av kaptein Morten Dahl på Salterød. Han river huset på fergeplassen i Næskilen og setter det opp i Rægevig - hvor det står fremdeles - se bildet over.

 



 Sønnen
Peder Ellefsen (f. 1769) var gift med Marie de Fine Fasting (f. 1765, d. 1852,) datter av skipsfører Thomas Fasting, eier av Landvig, og Margrethe Krog Kristensdatter. (OBS: Historien om Peder Ellefsen og sølvfrakten som forsvant under den franske revolusjon er rene eventyret.)  Marie og Peder Ellefsen bosetter seg med sine tre første barn på Gjesøen ca. 1796/7. Etterhvert fikk de tilsammen fire døtre og to sønner (Margrethe, Ellefine, Emilie Alida, Ellef Thomas,  Christopher og Thomine. Av disse giftet Margrethe seg med tollbetjent Parnemann i Langesund. Ellefine giftet seg med skipsfører Mads Langaard i Lillesand, deres berømte sønner Mads Ellef Langaard grunnlegger Frydenlunds Bryggeri og Conrad Christian Parnemann Langaard grunnlegger Conrad Langaard Tobakfabriker.) Peder Ellefsen dør bare 38 år gammel og hans enke Marie de Fine blir boende på øya i 45 år etter det, med barn og etterhvert barnebarn - Ellef Thomas m.fam.)

Deres datter
Sofie Cathrine Røhr (f.13/11/1801, d.2/9/1857) gift 17/5/1823 med  Albreth Andersen
styrmann, Rævesand (f.1796 (ref.info Gunnar Molden), d.19/10/1877.)

Sønnen
Ellef Thomas Ellefsen  
(f. 1797, d. 1877) vokste opp på Gjesøen og var fast los der fra 1820 til 1870. Han var gift med Christine Elisabeth Madsen og hadde to sønner og tre døtre (Marie, Petter, Georg, Johanne og Margrethe). (Mer om disse i Gjessøyas historie.)  

Deres sønn
Severin Meidel Røhr Andersen
(f. 23/4/1827, d. 21/11/1896) var skipper og partsreder,  gift med Margrethe Pedersen, og bodde i Rævesand. Deres barn var Severin Martin (1865-1938, se  under),  Hans E (f.1869?), Sofie (f.1874?). Peter Tidemand (1879-1965, som var far til Elsa og Gutti = Jon Tidemand), Severin Meidell Røer, Eline Marie (gift Koll), Bertha og Caroline.

Datteren
Marie Ellefsen  (f. 17/10/1834)
giftet seg i 1852 med Gunnar (Gunder) Marthinius Halvorsen på Skilsø, (f. 19/2/1828). (Marie overtok en del av Gjessøya ved å "bytte" med sin bror Petter. Marie og Gunder fikk mellom 1853 og 1877 seks døtre og to sønner. Disse het Georgine, Caroline, Hanna, Elevine, Thomine, Halvor, Mathilde og Ellef.)
 

Sønnen Severin Martin Andersen (f.21/4/1865, d. 4/11/1938), skipper, giftet seg med 
Halvorsens datter Thomine (Tomma) Margrethe Halvorsen  på Gjæsøen, (f. 12/8/1865, d. 28/12/1945). 

Her kommer altså Andersen-slekten til Gjessøya.
 

Disse hadde 7 barn (hvorav de fire yngste ble født på Gjessøya): 
Magga (Margrethe) Andersen, (f.14/12/1888, d.9/12/1928), gift med Alfred Zeiffert.
4 barn (Sofie, Andreas, Tomma og Martin.) Magga var mor til Severin Martin Zeiffert, som igjen er far til Karen Margrethe, Lillann og Marit.
Severin Meidel Røer Andersen, kalt Røer. (f. 27/3/1892, d. 19/12/1917). Døde til sjøs under første verdenskrig (torpedert) "nær 26 år gammel", ingen barn. 
Hans Elmer Anderssen (f. 26/5/1896, d. 26/6/1977).  Far til Meidell og Bitten.
Gunnar Marthinius Anderssen (f.7/2/1900, d.22/8/1964) - ingen barn.
Ellen Halvarda Anderssen (f.17/8/1902, d. 18/4/1980)  - ingen barn.
 Martha Thomine Anderssen (f. 29/11/1903) - ingen  barn. 
Albert Anderssen (f.23/9/1905, d.17/6/85). Far til Dete (Thora Margrethe), Britt og Martin.
(På bildene under står Ellen og Martha i omvendt rekkefølge.)

Stavemåten Anderssen med to s'er ble innført etter annen verdenskrig fordi man ikke ønsket å bruke tysk s lenger, og i stedet valgte dobbeltkonsonant.

Stavemåten Røhr eller Røer varierer i gamle papirer, men i dåpsattesten til Severin Meidel Røhr Andersen (f. 1825) er det skrevet med h. Der står også hans fars navn oppført som Albreth Andersen og hans mor som Sofie Cathrine Røhr.